Jeg hadde så ekstreme nervesmerter den sommeren. Det kom kastet over meg – helt uforutsigbart. Ok, ikke helt. Vi hadde hatt en flott helg sammen med mange folk – både gode venner og folk vi ikke kjente.
Alt måtte planlegges nøye, vi måtte sørge for at vi fikk et rom som var tilgjengelig, vi måtte reise i god tid…. masse ekstra “greier” på grunn av meg. Og så skulle jeg for første gang ha med meg rullestolen på tur. Skulle jeg i tillegg være hun som ikke tålte kjøtt, som ikke skulle spise brød, eller kaker, eller helst ikke drikke noe vin….. Jeg hadde så inderlig lyst til å bare være helt normal – bare en eneste helg!
Nervesmerter – så utrolig vondt!
Så det ble rullestol. Og treretter. Og vin. Og vafler. Og kaker. Masse snop. Alt jeg hadde lyst på, egentlig. Og det straffet seg noe så inderlig!