Gå flere skritt? Seriøst?

Vi bør gå flere skritt, sier de

Det er sikkert sunt.

For de som klarer å gå uten problem,da.

Jeg forstår fokuset, men blir samtidig provosert. Hvor er de alternative forslagene? Skal man bare gi opp bedre helse, da, fordi man ikke klarer å gå 10 000 skritt om dagen? Eller 30 minutter gåtur tre ganger i uka.

Tro meg, jeg prøver, og forsåvidt: Det er ikke tiden som er problemet, men avstanden….. På søndag hadde jeg brått og uventet en skikkelig bra dag, hvor beina mine funket bedre enn til vanlig. Jeg klarte å gå en søndagstur på 1,5 kilometer. Det var med staver, og i nedoverbakkene kunne min kjære tilby en hånd til støtte (i oppoverbakkene har han en hånd på ryggen min så jeg ikke skal velte bakover…..)

Men det tok en halvtime, om ikke annet 🙂

Å dra på kanonkuler for hvert skritt du tar

For meg er hvert eneste skritt en konsentrasjonsøvelse. Løft benet, trekk opp foten så jeg ikke snubler, sparke fra med bakerste bein, lande uten å mise balansen – og gjenta. De dagene jeg kan gå et par hundre meter og prate, uten å tenke på gåinga – det er gode dager.

Men det betyr ikke at jeg ikke er i bevegelse!Jeg sier at jeg er tobeint, trebeint eller hjulbeint alt etter behov. Inne går jeg uten støtte (hvis vi ser bort fra møbler og vegger, da!) Ute bruker jeg stokk. Skal jeg gå for å trene så bruker jeg staver, og på lengre avstander bruker jeg rullestol.

Det viktige er å være i bevegelse. Fremover, aktivitet, blodomløp – det er det som teller. Rullestolen gir meg frihet, rekkevidde, høyere puls og sterke armer. Å gå treningstur i ulendt terreng trener opp balanse, kjernestyrke og beinstyrke. Trappegåing er et kapittel for seg – har du en trapp med gode rekkverk – gå så mange etasjer du bare klarer! Hvert trinn utfordrer hofteleddsbøyker og setemuskulatur – ekstremt viktig for daglig funksjon.

Så ikke bli provosert av påstander om at MS-pasienter går for lite – vi må bare finne alternativ bevegelse når det er vanskelig å gå lang.